Malerfaget i Italia er inndelt i 6 fagområder:
1) Restaureringsmaler 2) Dekorasjonsmaler 3) Bygningsmaler 4) Termisk isolasjonsekspert 5) Industrimaler og 6) Billakkerer. Malerfaget blir også utført av bygningsforetak og det er ikke regulert av egne lover og forskrifter.
Mangelen på formell utdanning skaper mange problemer for maleryrket i Italia. Blant annet er det vanskelig å få ungdom til å ta opplæring i faget fordi de vurderer yrket som lite attraktivt
Italia er kjent for sin rike kulturarv særlig innen minnesmerker og kunst. I de siste årene har design, mote og nyskaping utviklet seg og er blitt anerkjent verden over. Som et resultat har mange italienske malere spesialisert seg innen restaurerings- og dekorasjonsmaling. For det meste er denne spesialiseringen oppnådd gjennom arbeidserfaring og opplæring gjennomført av leverandørene for produkter innen restaurerings- og dekorasjonsmaling.
Tenkningen innen malerfaget er først og fremst relatert til estetikk. Maleren må forstå de estetiske behovene til kunden.
Når det gjelder utvendig – og innvendig malerarbeid er forskjellene i landet ganske store:
Utvendige byggoverflater er ofte i svært dårlig forfatning sammenlignet med situasjonen i de nordeuropeiske landene. Utvendig vedlikehold blir ofte utsatt lengst mulig. Når fasaden skal renoveres må man først fjerne den gamle pussen og deretter legge på et nytt pusslag for å oppnå et estetisk varig resultat.
Det blir lagt større vekt på innvendig vedlikehold av private hjem. Privat eierskap bidrar til å forenkle vedlikeholdet av innvendige overflater, mens vedlikehold av utvendige overflater er vanskeligere fordi de som oftest eies av flere. Dessuten blir interiøret i private hjem sett på som en forlengelse av personligheten til eieren og hans familie, og som sådan en prioritert oppgave for den italienske huseieren.
